ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Da Arne Presterud begynte å jobbe i Veidekke ble han organisert for første gang i sitt liv.

– Fagbevegelsen vekket nok noe som lå og ulmet i meg, slår Arne Presterud fast.

Raddis i Høyre-familie

Fotballlaget Presterud spilt på i 80-årene, hadde en del radikale folk, som han selv kaller dem. De dro ham med på demonstrasjoner og aksjoner.

– I en aksjon mot apartheid sperret vi av Torgalmenningen og ba dem med mørkt hår går en omvei, mens de med lyst hår fikk går forbi. Og vi demonstrerte mot Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan, forteller han.

Han kommer fra en politisk aktiv familie. Det var alltid diskusjoner hjemme.

– Men de tok jo feil da, ler han.

Moren er en profilert Høyre-politiker i Vestlandsbyen. Faren stemte også Høyre. Selv er han på venstre-siden, men uten partimedlemskap.

– Jeg tror det er litt den følelsen av å låse seg til standpunkter. «Dette skal du stå for». Men partiene får min stemme ved valget. Selvfølgelig. Alle må jo stemme! Det er det viktigste av alt.

Han tenker seg litt om og smiler.

– Og så kan man jo drive med politikk i Arbeidsmandsforbundet.

Øyvind Aukrust

Broket bakgrunn

Med en far som var revisor ble det Handelsskole på den unge Presterud. Uten at han egentlig hadde noen plan. Etter tre år på skolebenken hadde han forskjellige yrker. Han jobbet i en trelast- og byggevareforretning; et par år fast på heltid, og flere år på deltid mens han studerte. Han tok en cand.mag på Universitetet i Bergen i religionshistorie og sosiologi. Han reiste rundt i Asia et halvt år i løpet av studietiden.

– Det er noe jeg synes alle skal gjør før de begynner å jobbe. Så man får se hvordan verden er utenfor vår lille navle, slår han fast.

Etter studiene startet han en butikk som importerte varer fra India og Indonesia. Kjøpte en bil og reiste rundt på festivaler og solgte produktene sine.

– Det hanglet og gikk i fem år. Jeg ble ikke rik på det, men det var heller ikke meningen, sier Presterud.

Deretter drev han et pensjonat halvannet år, før han endte opp som kokk på en kinarestaurant.

– Er du rastløs?

Han smiler

– Fruen mener jeg er ganske rastløs. Men jeg er ganske rolig også. Det går i femårssykluser.

Anleggsarbeider

I 2007 spurte en kamerat som jobbet på Kårstø om ikke han ville prøve seg som forskalingssnekker. Siden kokkeyrket i kinarestaurantbransjen innebar lav lønn og lange dager, lot han seg lett overtale.

– Dette var på slutten av de gode tider. Veidekke trengte folk, og jeg fikk prøve meg. Det viste seg å være midt i blinken, slår han fast.

– Du har vært ni år i Veidekke nå. Det er jo lenge til deg å være. Hvorfor har du blitt så lenge?

– Det lurer jeg også på. Men det er morsomt å være anleggsarbeider. Pendlingen, samholdet, laget. Man tar vare på hverandre. Det er veldig fascinerende!

Tillitsvalgt

Organisert har Presterud vært siden dag én hos Veidekke.

– Tillitsvalgt Terje Krossøy kom og pikka meg på skulderen. I Veidekke blir du organisert. Det er frivillig, men for meg var det en selvfølge å si ja. Selvfølgelig!

Så gikk det noen år. Han betalte kontingenten og var fornøyd med det. Men han er jo en engasjert fyr med meninger.

– Da jeg jobbet på Hardangerbroen i 2011 hørte Terje meg prate. Og han spurte om jeg kunne tenkte meg å stille som landsmøtedelegat.

Det var manko på anleggsfolk i avdelingens landsmøtedelegasjon.

– Anleggsfolk er utrolig vanskelig å få med på ting. Må de ha fri fra jobben, taper de penger. Og er det på friuka, så spiser det av den lille tiden de har med familien.

Da Presterud ble spurt, derimot, tenkte han ikke på tapte penger. Han tenkte: Spennende!

Året etter ble han valgt som vara til styret i avdelingen. I 2014 ble han nestleder, og da lederen trakk seg i fjor høst fungerte han som leder fram til årsmøtet i våres– der han ble valgt som leder.

– De fant en interessert anleggsarbeider, og grep fatt i meg.

– Hva er det som driver deg?

– Rettferdighet. Solidaritet. Alle de begrepene som ligger i fagforeningsarbeid. At arbeiderne må stå sammen. Fagforeningen gir en mulighet til å jobbe for det.

I tillegg er Presterud veldig fascinert av fagbevegelsens historie.

– Og dette har jeg en mulighet til å være en del av. Det er spennende!

Så ler han.

– Dessuten hadde jeg vært i Veidekke i om lag fem år da jeg ble engasjert i forbundet. Jeg fikk noe nytt å bryne meg på!

Ting tar tid

Etter ett år som avdelingsleder er hovedkonklusjonen til anleggsarbeideren:

– Ting tar tid!

– Det er flere måneder mellom styremøtene. Jeg er borte på jobb i 14 dager om gangen. Det er litt vanskelig å lede en avdeling når man pendler.

Som avdelingsleder skal han ikke bare ha oversikt over anleggsbransjen, men også alle de andre bransjene Arbeidsmandsforbundet organiserer. Men han er ikke alene. Han har et styre i ryggen han ikke kan få rost nok.

– Det er et helt fantastisk styre! Og ansatte! Og så har jeg et rutinert arbeidsutvalg, med Hilde Thue og Said Hassen. De kan dette, roser han.

Øyvind Aukrust

Menneskelige ressurser

Avdelingen har mange aktive bransjegrupper, både innen vakt, renhold, anlegg (som også innbefatter maskin og asfalt- og veivedlikehold), samt et fagligpolitisk utvalg.

– Målet mer fagligpolitisk utvalg er at avdelingen skal ha en politisk stemme utad.

Håpet hans er at gruppene skal trekke til seg flere enn dem som allerede er aktive i styret.

– Det blir mye på dem som allerede sitter i styret, slår han fast.

Han trekker også fram tillitsvalgtsforum. Tre-fire ganger i året inviteres 15 – 20 tillitsvalgte fra bedriftene til en samling over to-tre dager.

– Det er lettere for oss å ha kontakt med de tillitsvalgte på denne måten. Og det at de er samlet over flere dager gjør at de tillitsvalgte også får mye igjen for å være med. De møter andre, blir kjent med flere, får diskutert sine utfordringer og får faglig påfyll.

Målet er å få mer tid og ressurser til å være ute blant medlemmene og potensielle medlemmer.

– Det står ikke på pengene eller vilje, men det er de menneskelige ressursene vi mangler. Vi må få med oss flere folk, så vi kommer oss mer ut. Folk ute er ofte ikke engang spurt om de vil organisere seg. Det er utrolig viktig!

Han legger til.

– Avdeling 6 er veldig bra. Vi mangler bare den lille prikken over i´en. Flere folk.

Hytta, en Guinness – og familien

Hva gjør så avdelingslederen på fritiden?

– Det er jo ikke så veldig mye fritid igjen etter jobb og tillitsvalgtsarbeid. Men jeg har en hytte på Kvamskogen som jeg liker å dra på.

Han liker også å møte gamle kompiser og løse verdensproblemer over en Guinness.

– Det blir mindre av det for tiden, og færre verdensproblemer som blir løst. Det er litt trist.

Men viktigst av alt er familien.

– Jeg skulle ikke ha noen barn. Men så møtte jeg fruen for syv år siden, og hun hadde en datter på to år. Jeg har en helt fantastisk familie, sier han stolt.

Og det er nok ikke bare fagbevegelsens verdier som gjør at han engasjerer seg i samfunnspolitikk.

– Datteren min er ni år nå. Verdenssituasjonen er ikke akkurat lys. Det er viktig å jobbe for at hun får en bra framtid, avslutter Presterud.